Det bor i dag omtrent 14 000 kosovoalbanere i Norge. Statistisk ble innvandrere fra Kosovo mer synlig etter at Statistisk sentralbyrå utskilte tallet fra Serbia. Kosovo erklærte uavhengighet fra Serbia i 2008. Størsteparten av kosovoalbanere i Norge er muslimer, og en minoritet er katolikker og ortodokse kristne.
Albansk Ungdom- og Studentforening har eksistert i Norge siden 2004 og ble stiftet på bakgrunn av et stort engasjement blant albanske studenter. Foreningen har som mål å være et samlingspunkt for ungdom og studenter her i landet. Det er den eneste foreningen som retter seg mot barn og ungdom, og gjennom seminarer, debatter og sammenkomster ønsker organisasjonen å fremme sosiale, faglige og kulturelle interesser for ungdom med albansk bakgrunn eller albanske interesser. Albansk Ungdom- og Studentforening har også som mål å motivere unge albanere til høyere utdannelse.
Forskning
Anila Nauni har gjennomført en sosiologisk studie om identitet, maskulinitet og sosial tilhørighet blant unge menn av kosovoalbansk opprinnelse i Norge. Avhandlingen peker på at tillitt er svært viktig for de unges identitetsdannelse og tilpasning i Norge. Mange opplever stigmaer fra andre på grunn av sin bakgrunn, og opplever karakteristikker som suspekte, kriminelle, truende og aggressive. Dette er med på å svekke deres tillitt til omgivelsene og samfunnet.
Ungdommene som er intervjuet i forbindelse med avhandlingen, legger mye av skylden for majoritetens negative bilde av kosovoalbanere på media, som har skrevet mye om kriminell aktivitet i kosovoalbanske miljøer i Norge. Flere påpeker likheter med språket som ble brukt i serbiske medier i det tidligere Jugoslavia.
Medborgerskap handler om å være “del av et samfunn”, det handler om identitet, lojalitet og tillit forklarer sosiologen. Tillit er et nøkkelbegrep i Naunis forskning: Uten tillit finnes det ikke noe medborgerskap.
Tiltak som Albansk Ungdom- og Studentforening er med på å motivere albansk ungdom for integrering i det norske samfunnet.